fredag 29. mai 2009

Heroes square Budapest

Lurer på hva du skal gjøre i sommer? Reis til Budapest da vel! Passer like bra for kjæresteparet som for vennegjengen. Tror til og med barn kan overleve i denne byen. 

Heros plass Budapest, originally uploaded by Tina Marii.

Sko

Dette er et resultat av litt for mange timer på flyplassen i Budapest. Fin struktur. Fine farger. Jeg er fornøyd! 


Sko Budapest, originally uploaded by Tina Marii.

torsdag 21. mai 2009

Maktkamp

Tankene mine får du aldri
Tankene mine er meg
Ikke stjel meg

Makt er ondskap
men også lyst
Du frister meg
men da må du dele

Tankene dine får jeg aldri
men la meg være i de

Del meg og stjel
min oppmerksomhet
Tving meg inn i mørket
hvor sjelen bor
hvor sjelene møtes

Dyrk lysten og vis
den solen
Makten er din
Misbruk den klokt

mandag 11. mai 2009

Kristiansandskos ble Markensmareritt

Det var en kjølig dag i Kristiansand, og jeg var på besøk. Hadde i grunn ikke sett sørlandsperlen siden Julius' yngre dager, så det kriblet litt i magen. Jeg vandret nedover Markens og ante fred og ingen fare. Plutselig stod det der, ruvende over meg med sin kapitalistiske makt. McDonald's. 

For en skandale. Et ellers flott bygg i en ellers hyggelig by. 



Jeg måtte stoppe, finne frem kamera og knipse bevis. Dette måtte jeg vise vennene mine hjemme i Oslo. Bildet ble møtt med vanntro og misnøye. Hvordan var det mulig at byen vi alltid maste om å få reise til når vi var mindre, den eksotiske byen som var så fjern, men samtidig så nær, kunne la seg kue av amerikanske markedskrefter? Bobla sprakk. Der og da. Kristiansand er ikke lengre annet enn enda en av de norske byer som er små, men gjerne vil være store.  

Hvorfor i alle dager har McDonald's fått lov til å ta bolig i ett av Kristiansands fineste bygg?Snakk om å kaste perler for svin. Det kunne vært interessant å vist 100 mennesker et bilde av bygget og spurt hva de tror skjuler seg bak døra. Jeg tipper bibliotek, konserthall eller teater vil ligge en del høyere på lista enn ussle McDonald's.  

Jeg øynet et lite håp da jeg kom over en artikkel i Fædrelandsvennen. McDondald's ønsker å leie ut lokalene sine, og da gjerne til kulturbegivenheter. Vondt ble likevel verre da jeg oppdaget hva artikkelen gikk ut på: http://www.fvn.no/kultur/musikk/article666914.ece

Utleieansvarlig Ruben Storevold røper at det har kommet flere bud fra folk som ønsker å ta over lokalene, men at ingen av budene kan aksepteres av eier. Hallo? Et bud på 2,50,- og en bugg burde være en sum symbolsk nok til å parkere motbydelige McDonalds på sidelinjen i enhver budrunde. Her snakker vi 500 kvm gulv med et åpenbart større potensial enn å servere sørlendinger helseskadelig og miljøfiendtlig kost. 

Så hvem er egentlig jungelens konge i denne byen? Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tippet Sabeltanns bolighai. Tjener dere fett nok på McDonald's? Har dere sluttet å bry dere om verdighet og dannelse? Mangel på kulturell kapital i Kristiansand åpenbarer seg i all sin prakt. 

Så, kjære sørlendinger. Ikke skjem ut byen deres med a la McDonald's holde reir i et av kvaderaturens fineste bygg. 

Ut med frityrfettet, inn med sceneteppet!

mandag 4. mai 2009

Petter Stordalen gjør ting han ikke kan

For hver dag som går blir jeg bare mer og mer fascinert av Petter Stordalen. Eller Lilledalen da, som han muligens burde hete. Han mener mye om mangt, og da mener jeg mangt. 

Alle har vel fått med seg homofilidebatten som har sust avgårde fra leppe til øre de siste ukene. Frøken Monsen har tatt sitt standpunkt. KrF har også tatt et standpunkt, det er bare litt vanskelig å vite hva det var igjen.. Jeg tror det var noe om at de skulle respektere homifile men at de ikke skulle gifte seg? Eller kunne de inngå partnerskap men ikke gifte seg på linje med hetrofile? Hmm, jeg er forvirra. Uansett, Stordalen mener også noe om dette. Ikke gjennom tv-debatter og flammende innlegg, men selvfølgelig via twitter. 

Fra Stordalens twitter:
Arbeidsmiddag alene på Alex Sushi.Mange gode 1 mai taler. Trist vedtak påi Krfs landsmøte for de homofile for oss alle. Ellers en topp dag.

onsdag 29. april 2009

Dagens sitat

"Akkurat som anorektikeren må begynne å spise selv, må prostituerte begynne å arbeide for vanlig lønn og ta ansvar for seg selv som person." - Nina Karin Monsen

Flott å se at noen endelig har forstått hvordan samfunnsproblemene kan løses. Fritt ord har også noen ideer om dette for tiden. Jeg undres over når undertrykkelse og mobbing ble en selskreven rett under lov om ytringsfrihet. 

Hvis noen lurer på hvordan det går med boka mi med tittel "Norge for nordmenn", så ta kontakt. Gleder meg til å hove inn 400 000 kr. Jeg mener, jeg må jo få mene det jeg mener? Noen burde tipse Siv Jensen om at dette kan være en måte å skaffe litt valgmidler til FrP. De bør vel trappe opp vaffelstekinga si snart. 

"Fuck you, fuck you very very much. Cause we hate what you do and we hate your whole crew" Ja Lily Allen, du kan få sagt det du. 

mandag 30. mars 2009

Alene

Åpningen av en skole utenfor Accra, Ghana. 
Året var 2004 og det var varmt.
 




onsdag 25. mars 2009

What's not to like?

Jada, du kan klage så mye du vil. Men på et eller annet tidspunkt kommer du til å begynne med twittringa. Og du kommer til å like det.

Bare ta en titt på denne videoen her:

Vi twittres.

mandag 23. mars 2009

Typisk norsk

Ja - det sies jo at det er typisk norsk å være god. God i hva da?



Solen skinner, føret er blått og livet smiler til deg. Anorakken er ikke lengre vindtett, men du kjøper ikke ny. Den gamle duger, gjør den ikke? Du investerer tusenvis av kroner i nye ski, superlette racingski. Du bruker time etter time på prepping, smøring og gliding. Allikevel tar du på den gamle, utvaska og falmede anorakken.

Så står du der da. Nyter utsikten av en kritthvit hei, får frysninger av de lynskarpe sporene Skiforeningen har kjørt opp for oss. Deilig, tenker du. Dette er livet.

Så begynner maset. Kakaoen har blitt kald, appelsinen er et herk å skrelle og skiene kladder. Barna tryner i løypa og ødelegger sporene, for ikke å snakke om alle med pulk. Den veldig fine, men ikke fullt så vindtette anorakken, begynner å irritere deg. Når du endelig er fremme ved skihytta hvor du skal ta en etterlengtet pause, oppdager du at resten av Oslo også skulle akkurat dit akkurat i dag. Du gidder ikke stå i køen og blir enda surere fordi du må spise den kjipe, tørre brødskiva du har tatt med for syns skyld. Matpakke skal man jo ha med.

Når turen endelig er over oppdager du at du må vente 45 minutter på bussen. De som mener det er så urolig praktisk med en liten skitur etter jobb, de har bil. Det kan jeg love deg. Men bil skal man jo ikke ha. Man trenger jo ikke det så lenge man bor i byen. Miljøsvin skal vi i hvert fall ikke ha på oss at vi er.

Du kommer deg til slutt hjem. Dusjer og spiser et ostesmørbrød. Når du legger deg er det siste du tenker før du sovner, aldri mer om jeg gidder det der. Men det er ikke det samme som du kommer til å si til kollegene dine dagen etter. Du kommer nemlig til å si at du har vært på en fantastisk skitur i flotte omgivelser. Du kommer til å skryte av Oslomarka, og minne de på hvor utrolig tilgjengelig den er. En liten tur etter jobb kan absolutt anbefales.

Så kanskje det er typisk norsk å være god. Typisk norsk å være god i å være norsk. Vi er tross alt født med ski på beina.

torsdag 19. mars 2009

onsdag 18. mars 2009

På vei til Black Sand Beach, Hawaii. Denne stolen stod plutselig der. Helt for seg selv.
Det er noe med fargene jeg liker utrolig godt. Jeg vet ikke helt hvorfor egenltlig, jeg bare liker det.
Deilig å ikke alltid måtte ha en grunn! Så nå kan jo du se litt på dette bildet.


tirsdag 17. mars 2009

Sveve i egen bane

Du etser deg en bane, gjennom sjela mi.
Som margfolket vandrer du gjennom meg.
Du etterlater ingen spor.
Døden kaller de deg.

Med ett tar du en etterlengtet pause.
Lar meg få puste. I fred.

Jeg er lei av deg, døden.
Ta ikke meg. Ta ingen andre.
Du må sveve i egen bane.
I det tomme univers.

Sommerfuglen svirrer uten baktanke.
Meg kan du ta. Meg kan du få.
Løvet spinner rundt oss.
Som en ensom karusell

Spring barfot over kloden.
Du har kun deg selv.

tirsdag 10. mars 2009

Skogens ro


Jeg gikk en tur på stien
søkte ei skogens ro
Skogen er min fiende
Når den truer med sin klo

Roen den ga du meg
da du plukket meg ned
Frukten var moden
Det var meg du kunne se

Du må la meg blomstre
Spire, vokse, gro
Håpet har jeg i meg
I hvert fall har jeg tro

Bærne vokser viltert
Følelsen i mot meg slo
Jeg gikk en tur på stien
Der fant jeg skogens ro

Kveldssang

Kvelden lister seg
stillt på tå
Verden står stille
og hører din pust

Pusten sprer seg
som en smittsom vulkan
Tankene brer seg
som en sommernatts bris

Brisen sveiper deg
av dine føtter
Alvene hvisker
Du drømmer ei

Dette er eventyret
La deg beruse
Sommerfulger i nattens mørke
rop så høyt du kan

Av alle sjelers glede

onsdag 4. mars 2009

Papirfly

I fly like paper, get high likes planes.

Sånn starter M.I.A.s nyeste hit. Den handler i stor grad om narkotika. Tror jeg. Broren min er 14 år og kan teksten. Moren min er 44 og forstår den ikke. 30 år utgjør altså en generasjon, og vel så det. Jeg derimot, forstår ikke mine oppgaver i dette familiefellesskapet. Skal jeg nekte lillebror å overføre sangen til ipoden, eller skal jeg tvinge min mor til å høre på den? Skal jeg i det hele tatt bry meg om det? Jeg hører jo på den samme musikken.

Dobbelt moral, dobbelt så bra. Den er jo tross alt ganske kul.

http://www.youtube.com/watch?v=fXVRlB_As9M

mandag 2. mars 2009

Hvorfor er ikke dette meg?

Jeg lurer noen ganger på hva jeg egentlig driver med. Hvorfor sitter jeg på kontoret dag inn og dag ut, når det der kan være meg? Jeg er jo den spontane typen. Eller? "Da gjør jeg bare det da" - hører jeg meg selv si ganske ofte. "Kom igjen da, vi stikker" - hender det også at jeg sier.

Allikevel sitter jeg på kontoret. Det er ikke snø her inne, det er ikke sol her inne og det er absolutt ikke kaldt her inne.

Komfortabelt ville kanskje du sagt. Man må jo ha en jobb. Man må jo tjene penger. Det er tydligvis viktig å kunne si til foreldrene sine at "jo da, jeg trives fint på jobben." Og det gjør jeg jo.

Jeg skal dø med skoene på. Jeg får vel starte snart tenker jeg.

Er du med?

mandag 23. februar 2009

Brennstoff

Sødmen kommer
Den strømmer avgårde
Uhemmet. Hemningsløs

Å miste kontroll
Bakken er bratt
Men det finnes en vei
Slangen snirkler seg avgårde
Giftig. God

Tilstanden taler til meg
Ute av sitt vante jeg
Brennstoff. Entusiasme

mandag 16. februar 2009

Vinden og du

Tanker flyter i hverandre
Jeg drukner
Stabler med ord
Ingen redningsline
Hold deg fast
Dette kan gå fort

Så er man helt alene
Ensom
Hold meg i hånden
Hardt
Jeg kan forsvinne
Når som helst

Skjebnen styrer ingenting
Det er du som bestemmer
Du
Og kanskje jeg
Litt
Det er jo det jeg vil

Trærne bøyer seg i vinden
Ikke bøy deg
Nei
Det eneste du trenger
Er håp
Tiden flytter seg stadig
Inn i evigheten

fredag 13. februar 2009

Underfundig

Jeg er en superhelt. Jeg bare vet det. Det er ingen som kan stoppe meg. Selv om man bare er syv år kan man faktisk gjøre ganske mye. Jeg kan knyte mine egne sko til og med. Det kan ikke hun jenta med den rare nesa som har begynt i klassen min. Jeg går nemlig i første klasse. På en ekte skole. Egentlig skal jeg ikke være der. Det er en slags misforståelse mellom mamma og meg. Jeg må egentlig være ute å redde verden. Jeg fikk et brev fra pappa her om dagen. Noe som er litt rart siden han bor i himmelen og mamma sier de ikke har postkontor der. Men jeg fikk jo brevet. Så en eller annen ordning må de nå ha. Underfundig. Det er yndlingsordet mitt. Pappa skrev i hvertfall at jeg var hans superhelt. Og siden pappa sitter i himmelen må det være han som bestemmer. Læreren min sier at Gud bor i himmelen. Og plass til så mange kan det ikke være der oppe. Noen ganger er det jo ikke en eneste sky. Tull og tøys og fanteri.

Nå er jeg sytten og reflektert. Jeg ble aldri noen superhelt. Dust av meg å tro noe sånt. Ikke kan jeg knyte mine egne sko lengre. Ikke får jeg brev fra fattern lengre. Fant ut at mamma skrev de og da var det slutt. Jeg er ingen unge. Jeg skjønner jo at han er dau. Skolen var en fiasko. Lærerne prakker på deg alt mulig av unyttig kunnskap. Ingen ting av nytte. Nytteløst. Muttern har stikki. Fikk seg type og greier. Men jeg klærer meg sjæl. Hvor vanskelig er det å slenge en osteskive på et knekkebrød liksom. Fikk meg noen kompiser med godsaker. Dagene flyr avgårde. Merker ikke så mye til de egentlig. Kanskje like greit.

Jeg ble aldri noen superhelt. Men jeg gjorde så godt jeg kunne. Nå er jeg gammel og nærmer meg slutten. Jeg holdt meg fast og kom meg hit. Nå kan jeg endelig slippe taket og si meg fornøyd. Jeg er fornøyd. Det blir vel aldri helt som man forventer. Men hvorfor skal det bli det. Overraskelser. Det er vel bra det. Lasten er tung. Men ikke tyngre enn jeg kan bære. Styrken er uendelig. Man må bare vite hvor den kan hentes. Ordene flommer ikke over som de en gang gjorde. Fornuften har innhentet meg. Jeg er ikke lenger redd. Dette skal jeg klare. Motet finnes jo. Det har jeg blitt fortalt. Lært og erfart. Bena har blitt sterkere med årene. Minnene svakere. Nå er tiden inne. Den jeg har ventet så lenge på. Utsikten er god. Kanskje jeg faktisk er en superhelt. På min egen måte.

onsdag 11. februar 2009

Quizted Sisters strikes again

You're out! I dag var vi et godt lag. Et lag med kunnskap og livserfaring. Men ingen gratis middag på Venner neste onsdag heller. Hva er det vi mangler? Hva er det som gjør oss litt svakere enn resten?

Enda et nytt sms-konsept er brakt på banen. Denne gangen skal det tjenes på juks. Juks dere! Ved hjelp av noen få tastetrykk kan man få tilsendt svar på quiz-spørsmålene. Kanskje vi må revurdere favorittbordet. Vi bør muligens teste det lumske, mørke hjørnet. Lengst unna quizmasteren.

Men er det verdt 159 kr? Pastaen er faktisk så god.

(Til dere som muligens ikke aner hva jeg snakker om: Venner Restaurant, Grønland, Onsdag 20:00. Be there.)

Blod, tårer.

Han er febril og svetten renner. Pulsen er noe urytmisk, brystet heves og senkes en anelse raskere enn vanlig. Han kjenner det prikker lett bak tinningen, langt inne et sted man ikke kan klø tilbake. Det eneste som kan få nervene på plass er å kjenne noe kaldt, brusende, fosse ned spiserøret. Han humper seg ut av sofaen, stuker foten i dørkarmen og banner. Smerten jager gjennom foten og nesten opp i magen. Han tar det selvfølgelig som en mann, smerte er for pyser. Dessuten gjør det ikke vondt hvis det ikke blør. Første slurken er fantastisk. Den klassiske jomfruslurken som kun virker èn gang per dag, maks. Han kjemper for å ikke sette noe i vrangstrupen. Det kiler litt på en halvgod måte.

Nå er han snart klar. Hvis bare den helvetes telefonen kunne slutte å ringe. Han er absolutt ikke interessert i å snakke med noen. Han syns ikke litt fred er for mye å be om, så han trekker gjerne ut telefonkontakten, og skrur av mobilen i samme slengen. Frihet!

...

Svetten er tørket og trøya er våt. Han ligger utstrakt og utslitt på sofaen. Pulsen er på vei ned og hjertet får puste. For en gangs skyld gikk alt som det skulle. Endelig kan han smile tilfreds, bitene faller endelig på plass. Han kjenner en liten varm følelse presse på, bak øynene et sted. En urovekkende uvanlig følelse, men han slipper den til. Èn eneste tåre triller ned kinnet. Så er det over.

...

Min pappa er en fotballidiot.